Grasrotandelen lar deg sende en andel av det du allerede spiller for, rett til en lokal klubb eller forening – uten at det koster deg noe ekstra eller går ut over gevinsten din. Hver gang du leverer et spill, kan favorittlaget ditt få penger i kassa. Denne guiden forklarer enkelt hvordan ordningen fungerer, hvor mye laget faktisk får, hvordan du blir grasrotgiver, og hvordan et lag selv kan bli grasrotmottaker.
Hva er Grasrotandelen?
Grasrotandelen er en støtteordning som drives av Norsk Tipping. Den lar deg som spiller bestemme at en del av spillinnsatsen din – altså pengene du betaler for å spille – skal gå til et lag eller en forening du selv velger. Ordningen ble innført 1. mars 2009 og har siden blitt en av de viktigste inntektskildene for norsk breddeidrett, korps, historielag og andre frivillige organisasjoner.
Du som knytter deg til ordningen kalles en grasrotgiver. Laget eller foreningen som mottar pengene kalles en grasrotmottaker. Det fine med ordningen er at pengene kommer fra Norsk Tipping sin del av spillet, ikke fra lommeboka di: du betaler det samme for spillet, og en eventuell gevinst blir ikke mindre.
Nøkkelfakta om Grasrotandelen
| Ordning | Grasrotandelen, drevet av Norsk Tipping |
|---|---|
| Oppstart | 1. mars 2009 |
| Andel til laget | 7 % av innsatsen (14 % etter gevinstfradrag på enkelte spill) |
| Koster spilleren | 0 kr – påvirker verken innsats eller gevinst |
| Krav til mottaker | Registrert i Frivillighetsregisteret |
| Utbetaling | 3 ganger i året: januar, mai og september |
| Lag å velge mellom | Over 30 000 registrerte grasrotmottakere |
| Utbetalt i 2025 | 879 millioner kroner |
Slik regnes grasrotandelen ut
Hvor mye laget får, avhenger av hvilket spill du spiller. For de fleste spill er regelen enkel:
- 7 prosent av spillinnsatsen på lotterispill (som Lotto, Vikinglotto, Eurojackpot og Keno) og på Tipping.
- 14 prosent av innsatsen etter at gevinster er trukket fra på enkelte andre spill, blant annet Oddsen, Multix og terminal- og nettspill.
Et eksempel gjør det tydelig: spiller du for 1 000 kroner på et lotterispill der Norsk Tipping i snitt betaler ut rundt 80 prosent i gevinster, regnes grasrotandelen av de resterende 200 kronene. Laget ditt får da 7 prosent av dette, altså 28 kroner. Beløpet trekkes ikke fra innsatsen din eller gevinsten – det er Norsk Tipping som dekker det.
Grasrotandelen etter spilltype
| Spill | Grasrotandel | Merknad |
|---|---|---|
| Lotto, Vikinglotto, Eurojackpot, Keno og andre lotterispill | 7 % | Av spillinnsatsen |
| Tipping (fotball m.m.) | 7 % | Av spillinnsatsen |
| Oddsen og Oddsbomben | 14 % | Etter fratrekk for gevinster |
| Multix, Bingoria, Yezz!, KongKasino og e-Flax | 14 % | Etter fratrekk for gevinster |
| Fysiske Flax-lodd | – | Omfattes ikke |
| Belago | – | Omfattes ikke (går via lokale bingohaller) |
Hvilke spill teller med – og hvilke gjør ikke
De aller fleste spillene hos Norsk Tipping gir grasrotandel. Det gjelder lotterispill som Lotto, Vikinglotto og Keno, i tillegg til Tipping, Oddsen og terminalspill.
To spill er likevel unntatt:
- Fysiske Flax-lodd – disse kjøpes uten at du registrerer deg, så det finnes ingen kobling til en grasrotmottaker.
- Belago – overskuddet fra disse bingoterminalene går allerede til lokale bingohaller.
Grasrotandelen gjelder kun spill hos Norsk Tipping. Spiller du på hest hos Rikstoto, finnes det ingen tilsvarende grasrotordning.
Slik blir du grasrotgiver
Å støtte favorittklubben din tar bare noen minutter, og du trenger ikke betale noe for det. Du må være kunde hos Norsk Tipping og ha spillerkort, slik at spillene dine kan registreres på deg.
- Finn organisasjonen. Søk opp laget eller foreningen du vil støtte på Norsk Tipping sine sider, eller finn organisasjonsnummeret deres.
- Velg kanal. Du kan knytte deg til en grasrotmottaker i Norsk Tipping-appen, på norsk-tipping.no, hos en kommisjonær (en butikk som selger Norsk Tipping-spill) eller via SMS ved å sende organisasjonsnummeret til 2020.
- Bekreft valget. Når du har valgt mottaker, er du registrert som grasrotgiver. Fra da av går andelen automatisk til laget hver gang du spiller – du trenger ikke gjøre noe mer.
Slik velger og bytter du grasrotmottaker
Du kan støtte ett lag av gangen. Vil du heller gi til en annen klubb, kan du bytte grasrotmottaker når som helst, like enkelt som da du meldte deg på. Det er ingen bindingstid, og byttet gjelder fra neste spill du leverer.
Slik blir laget ditt grasrotmottaker
Driver du et lag eller en forening som ønsker å ta imot grasrotmidler, er hovedkravet at organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret – registeret over frivillige organisasjoner som forvaltes av Brønnøysundregistrene. Det er dette registeret som avgjør om laget kan være med i Grasrotandelen.
Kort fortalt går veien slik:
- Organisasjonen må først ha et organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret.
- Deretter registrerer dere laget elektronisk i Frivillighetsregisteret via Altinn. Det koster ingenting – det har ikke vært registrerings- eller årsavgift siden 2016.
- Dere må registrere et bankkontonummer slik at pengene kan utbetales, og holde all informasjon oppdatert.
Organisasjonen trenger ikke holde til i ditt eget nærmiljø, men må drive regional eller lokal frivillig virksomhet. Rene paraplyorganisasjoner for lokale lag kan ikke delta. Midlene skal brukes på lagets egen frivillige aktivitet.
Utbetaling skjer tre ganger i året – i begynnelsen av januar, mai og september. For å få pengene utbetalt må beløpet ha nådd minst 300 kroner; er det lavere, venter det til neste utbetaling.
Grasrotandelen i tall
Ordningen har vokst kraftig siden starten. I 2024 ble det delt ut 858,5 millioner kroner til over 30 000 ulike lag og foreninger – det høyeste beløpet noensinne på det tidspunktet. I 2025 passerte den samlede utbetalingen 879 millioner kroner.
Bak tallene står mer enn 1,1 million nordmenn som har valgt seg en grasrotmottaker. Nettopp fordi så mange bidrar med litt hver, blir summen stor for det enkelte laget – uten at noen av giverne betaler noe ekstra.
Vanlige feil og misforståelser
- «Det koster meg penger.» Nei. Grasrotandelen tas fra Norsk Tipping sin andel, ikke fra innsatsen eller gevinsten din.
- «Gevinsten min blir mindre.» Nei. Du beholder hele premien uansett.
- «Jeg kan gi til flere lag samtidig.» Du kan bare ha én grasrotmottaker av gangen, men du kan bytte så ofte du vil.
- «Alle spill gir grasrotandel.» Fysiske Flax-lodd og Belago er unntatt.
- «Laget får penger automatisk.» Et lag må være registrert i Frivillighetsregisteret for å kunne motta midler – er det ikke registrert, går giverens andel tapt for klubben.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er en nøytral informasjonsguide om hvordan Grasrotandelen fungerer, og er verken en oppfordring til å spille eller økonomisk rådgivning. Grasrotandelen gir støtte til frivilligheten, men å spille mer øker verken sjansen for gevinst eller gir laget uforholdsmessig mye mer – spill alltid med måte og for penger du har råd til å tape. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år. Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen på 800 800 40. Informasjon om pengespillreglene i Norge finner du hos Lotteritilsynet.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Koster det meg noe å være grasrotgiver?
Nei. Det er helt gratis. Andelen som går til laget ditt, dekkes av Norsk Tipping og påvirker verken spillinnsatsen eller en eventuell gevinst.
Hvor mye av innsatsen går til klubben?
For lotterispill og Tipping er det 7 prosent av innsatsen. For enkelte spill som Oddsen, Multix og terminalspill er det 14 prosent, men da regnet etter at gevinster er trukket fra.
Kan jeg gi til flere lag samtidig?
Nei, du kan bare ha én grasrotmottaker av gangen. Du kan derimot bytte mottaker når som helst, uten binding.
Hvilke spill gir ikke grasrotandel?
Fysiske Flax-lodd og Belago er unntatt. Nesten alle andre spill hos Norsk Tipping, inkludert Lotto, Vikinglotto, Keno og Tipping, gir grasrotandel.
Hvordan blir laget mitt grasrotmottaker?
Laget må være registrert i Frivillighetsregisteret via Altinn og ha registrert et bankkontonummer. Når det er på plass, kan spillere velge laget som sin grasrotmottaker, og utbetaling skjer tre ganger i året.
